Styret i ditt sameie har i fellesskap besluttet å kjøpe tjenesten Lyse Energiservice. Denne tjenesten innebærer i korte trekk følgende:
Lyses helautomatiserte målesystem gir beboerne og styret full kontroll på det individuell vann- og energiforbruk i hver eneste boligseksjon. Dersom det er næringsseksjoner i ditt bygg måler og fakturer vi dette forbruket individuelt per næringsseksjon i tillegg.
En rekke borettslag og sameier har felles leveranser av fjernvarme og varmtvann. Har ditt boligselskap en nærvarmesentral, det vil si at energien produseres i bygget hvor du bor, vil også forbrukt energi og varmt tappevann fordeles på samme måte.
Dersom det totale forbruket fordeles til leilighetene/næringslokalet, basert på kvadratmeterstørrelse, får man en skjevfordeling av kostnader og lite fokus på energieffektivitet. Lyse Energiservice sørger for at hver enkelt leilighet eller næringsseksjon får egne målere, og dermed kan ha kontroll på eget forbruk. Vi sikrer både riktig og rettferdig fordeling av energikostnader, og vil ha bedre mulighet til å fange opp energilekkasjer eller problemer i anlegget. Med andre ord, Lyse Energiservice gir både utbygger, styret i boligselskapet og beboer hvilepuls.
Tjenesten og de ulike priselementene
De fleste sameier og borettslag velger å inngå en leieavtale over ti år, for et komplett anlegg med måling, individuell fordeling og fakturering av energi og varmtvann. På denne måten slipper dagens beboere en større investering i forkant, på et anlegg som skal være i drift i mange år. Månedsprisen inkluderer prosjektering, installasjon, fysisk utstyr (drift og garanti), innsamling av data, fordeling av faktisk forbruk og fakturering til sluttkunden.
Vannforbruk i kWh
Det er en vanlig oppfatning at kWh er det samme som strøm, men kWh er betegnelsen på energi. Det innebærer at man kan benytte denne betegnelsen både for strøm og fjernvarme.
For å kunne finne energimengden, altså hvor mye energi (varme) din bolig har brukt, må man måle hvor mye vann som går gjennom rørene samt temperatur. Dette gjøres ved å koble til to temperaturfølere til henholdsvis tur-røret (der vannet renner inn) og retur-røret (der vannet renner ut) i ditt vannskap. Man vil da måle eksakt hvor mye temperaturen senkes fra det går inn til det går ut. Differansen her er det som man kaller for Delta T.
Når man vet både mengde vann og Delta T kan regneverket gjøre en utregning av energien som er tilført. Dette gjøres ved å benytte «Spesifikk varmekapasitet» for vann.
Man kan si at man bruker en fast mengde energi for å varme opp en liter vann 1 grad, og det er dette som gjøres i regneverket. I en boligblokk vil det alltid forbrukes noe energi i samtlige boligseksjoner. Dette fordi det er sirkulasjon i energianlegget hele tiden.
Produktkoder
7019 - Månedspris er fast hver måned, og er kostnaden for tjenesten vi leverer samt leie av målerutstyr. Dette er regulert i kontrakt mellom Lyse og Sameiet.
7034 - Kostnad for transmisjonstap og evt oppvarming av fellesarealer. Det krever energi å holde sirkulasjon i anlegget, og dette en felleskostnad som ikke er knyttet til forbruket i den enkelte eierseksjon. Kostnaden vil variere noe basert på totalforbruk i anlegget. Det er da en kostnad som fordeles likt på beboerne. Det er ikke en fysisk måler på dette, men det er differansen mellom tilført energi på hovedmåler fratrukket alle individuelle målere. Derav målerstand 0, det vil den alltid være.
7039 - Dette er selve det målte forbruket av fjernvarme i de enkelte eierseksjonene. Prisen baserer seg på fordeling av kostnad på faktura fra fjernvarmeleverandør som.
7041 - Produktkoden som benyttes dersom det er ikke målte kostnader som skal fordeles. Dette er da typisk transmisjonskostnader i anlegget og bruk i eventuelle fellesarealer (ventilasjon, oppvarming og tappevann).
Andel driftskostnad varmeanlegg
Alle varmeanlegg har det som kalles transmisjonstap, altså varmetap i rørene som går inn i bygget, samt rundt om i bygget. Dette tapet har en kostnad som fordeles solidarisk mellom beboerne i bygget og blir således en del av det som kalle driftskostnad. I et eldre bygg kan denne kostnaden være større fordi røranlegget ikke er isolert godt nok.
Hvordan dette skal fordeles, bestemmes av styret i sameiet. Den mest vanlige fordelingsnøkkel er at hver boenhet dekker sin del, uavhengig av størrelse på bolig siden dette er en del av de totale driftskostnaden for å ha et slik varmeanlegg.
Driftskostnad kan også dekke oppvarming av fellesareal som inngangspartier, ganger, fellesrom og i noen tilfeller garasje og snøsmelteanlegg.
For å beregne andel felleskost kan man benytte ulike metoder, og det vil variere fra sameie til sameie.
Det vanligste er å benytte en av de følgende metodene:
- Andel driftskostnad = Energi levert (hovedmåler) – Målt energi eierseksjoner (summen av alle boenheter)*
- Andel driftskostnad kostnad har enn fast nøkkel f.eks. "75%/25%" eller "80%/20%" som "målt/andel driftskostnad"